Strategi 2010-2015

Strategiens overordnede hensikt

Strategien skal gi en felles forståelse av hva senteret skal være og er overbygningen for hvordan vi skal arbeide:

  • Utmeisler mål og angir hvordan vi skal gå frem for å fylle senterets mandat og rolle slik at vi når de målene som er satt.
  • Er formulert som et arbeidsredskap for hvordan vi skal bli en resultatorientert organisasjon og hva som skal styre våre prioriteringer og arbeidsinnsats.
  • Er nødvendig for institusjonsbygging og identitetsutvikling, der felles språk og symboler er viktige redskaper for å skape en felles forståelse.
  • Forteller omgivelsene om hva som er senterets viktigste oppgaver og hvilken type institusjon vi skal være.

Strategiens funksjon og virkeperiode

Strategidokumentet er senterets styrende fundament for langsiktig utvikling av senteret som organisasjon, utvikling av riktig og effektiv innholdsportefølje, og utvikling av vårt forhold til eierne og omgivelsene.

Det strategiske fundamentet er lagt i et femårsperspektiv - frem til 2015. For senteret som nyetablert organisasjon er det vesentlig at strategien gjennomgår nødvendig revidering i et kortere perspektiv. Hos oss innebærer det revidering hvert år i perioden.

Den årlige revideringen vil fange opp styringssignaler fra eier, endringer i muligheter og behov, samt identifisere fremtidige utviklingsretninger og utfordringer. Organisasjonen vil i tillegg øke sin kunnskap på kjente og nye arbeidsområder fra år til år, og i sum skal dette bidra til å sikre riktige holdninger, prioriteringer og tiltak på kort og lang sikt.

Strategiens målgrupper og hensikt

  • Internt for alle ansatte i organisasjonen:
    Et redskap for å styre og virke gjennom fastslåtte prioriteringer og rammebetingelser.
  • For eier og oppdragsgiver ved KD og politisk ledelse:
    Et redskap for å informere og rapportere om virksomhetens innretning og prioriteringer. I tillegg et redskap for styringsdialog, og for å påvirke til videre utvikling og prioriteringer.
  • Eksternt for senterets målgrupper, samarbeidsparter og interessenter:
    Et redskap for å informere om – og avklare forventninger til senterets rolle og ansvar.

Bidra til økt kunnskap og dialog i det offentlige rom om bruk av IKT i utdanningen, og etablere en posisjon som premissleverandør for utdanningspolitiske handlingsalternativer.

Et redskap for å tiltrekke seg kompetanse og samarbeidsparter.

Elementene i strategien

  • Formulering av hva som skal være formålet med og innholdet i senterets arbeid.
  • Fastsettelse av prinsipper for hvordan senteret skal arbeide, styres og organiseres.
  • Utforming av overordnede kriterier for prioritering og disponering av ressurser.

Bakgrunn for etablering av virksomheten

Etableringen av Senter for IKT i utdanningen er vedtatt i Statsbudsjettet for 2010. Bakgrunn for etableringen er beskrevet i St.meld. Nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen. Meldingen drøfter behovet for ett felles senter for IKT i utdanningen og legger til grunn betydelige gevinster ved en mer samordnet innsats for området.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) betraktes i dag som en grunnleggende infrastruktur i samfunnet, er en integrert del av vårt hverdags- og arbeidsliv, og påvirker samfunnsutviklingen nasjonalt og globalt. Bruk av digitale ressurser i skolen er nødvendig for å utvikle elevenes digitale ferdigheter, og for å sikre at alle utvikler digital kompetanse uavhengig av tilgang i hjemmet. I læreplanverket Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy definert som en av fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag. De grunnleggende ferdighetene er forutsetninger for videre utvikling og læring. IKT åpner for nye muligheter til å tilpasse opplæringen, er viktig for å fornye opplæringen, og gir adgang til flere læringsressurser. I tillegg er IKT særlig egnet til å effektivisere og optimalisere administrative prosesser.

Virksomhetside

Senteret er fundamentert på en politisk målsetting om en grunnopplæring med høy kvalitet:

Senter for IKT i utdanningen skal bidra til å iverksette regjeringens politikk innenfor sitt ansvarsområde og med de virkemidler senteret har. I dette inngår at senteret skal bidra aktivt i å utvikle og formidle kunnskap om bruk av IKT i utdanningen som relevant grunnlag for fremtidsrettede rammer, planer og anvendelser.

Virkeområde

Senterets virkeområde er i hovedsak

  • barnehage
  • grunnopplæring
  • lærerutdanning

Hovedmål for senteret

Senter for IKT i utdanningen skal bidra til bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen.

Hovedmålgrupper for senteret

  • Barn i barnehagen
  • Elever i grunnskolen og videregående opplæring
  • Studenter i førskolelærer- og lærerutdanningen

Samarbeidsparter for senteret

Senterets hovedmål og hovedmålgrupper forutsetter at senteret knytter relasjoner til en rekke samarbeidsparter nasjonalt og internasjonalt, og arbeider gjennom mange ledd på ulike arenaer for å bli i stand til å oppnå resultater. Dette er vesentlig for hvordan vi innretter organisasjonen og jobber i det daglige.

Viktige samarbeidsparter for senteret er bl.a. ansatte i barnehagen, lærere, skoleledere, skoleeiere, foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Utdanningsdirektoratet, universiteter og høyskoler (UH-sektoren) og de åtte nasjonale sentrene. Viktige internasjonale samarbeidsparter er European Schoolnet (EUN), International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) og OECD.

Dette er ikke en uttømmende oversikt eller prioritert liste, men eksempler for å anskueliggjøre bredde og omfang i tilnærming og oppgaver for senterets virksomhet.

Strategiske målområder

Arbeidet skal konsentreres om tre strategiske målområder:

  • Læring og digitale læringsressurser
  • Systemer og standarderg
  • Kunnskapsutvikling og formidling

De strategiske målområdene viser hva senteret skal konsentrere sin innsats om for å kunne nå hovedmålet.

Målområdene er avhengig av hverandre, styrker og påvirker hverandre gjensidig, og representerer samlet sett en helhet for senterets virksomhet. Samtidig har de ulik karakter og henspeiler til ulike kompetansefelt med et sett kjernekompetanser som senteret skal dekke.

Målområdene er overgripende og må ikke begrenses til avdelinger/avdelingsansvar. Målområdene er senterets felles ansvar, der hver avdeling skal bidra innenfor alle områdene.

Læring og digitale læringsressurser

Strategien legger til grunn en bred definisjon av læring. Læring og digitale læringsressurser omfatter digitale medier, innhold, tjenester og verktøy som har et potensial for bruk i læringsøyemed, og hvordan disse kan anvendes for å bedre barns, elevers og studenters læresituasjon med tanke på digital dannelse og aktiv samfunns- og yrkesdeltakelse.

Faglig mål:
Senteret skal stimulere til bedre pedagogisk relevant bruk av IKT i læring og utdanning.

Viser til vedlegg 1: ”Eksemplifisering Læring og digitale læringsressurser”

Systemer og standarder

Systemer og standarder omfatter systemer, løsninger, tjenester og programvare for læring, administrasjon og drift, og hvordan disse kan samspille optimalt og sikkert i en velfungerende IKT-arkitektur.

Faglig mål:
Senteret skal fremme bedre kvalitet, samordning av og tilgang til systemer og tjenester i utdanningen.

Viser til vedlegg 2: ”Eksemplifisering Systemer og standarder”

Kunnskapsutvikling og formidling

Kunnskapsutvikling og formidling omfatter undersøkelser, analyse og utvikling av kunnskap om IKT og læring, og hvordan dette kan tilrettelegges og formidles for å profesjonalisere og videreutvikle feltet.

Faglig mål:
Senteret skal fremme digital kompetanse og styrke utviklingen av IKT og læring i utdanningen gjennom samarbeid med ulike miljøer nasjonalt og internasjonalt.

Viser til vedlegg 3: ”Eksemplifisering Systemer og standarder”

Strategisk virksomhet

For å nå de strategiske målene skal senteret innrettes mot dialog og samarbeid med sektoren og øvrige relevante samarbeidsparter.

Virksomhetsmål:
Senteret skal være en aktiv, tydelig og kompetent bidragsyter som bidrar til effektiv utvikling innen IKT og læring gjennom brukerrettet dialog, samarbeid og nettverk med sektoren og andre offentlige og private aktører.

For ytterligere å sikre måloppnåelse skal utviklingen av senteret - som organisasjon og utøvende virksomhet – preges gjennom prioriterte virkemidler.

  • Forankring i muligheter og behov
  • Nettverk og aksjonsbasert samarbeid
  • Prosjekt som arbeidsform
  • Nytteorientering
  • Effektstyring

Forankring i muligheter og behov

Kjennskap til muligheter og behov er avgjørende for å kunne lykkes i å fremme pedagogisk relevant bruk og læringsutbytte ved bruk av IKT.

Prioriteringer og tiltak i senteret skal gjøres på bakgrunn av systematisk kjennskap til muligheter og behov i sektoren. Det innebærer at senteret skal etterspørre, bidra til å definere og forankre en felles forståelse for muligheter og behov i sektoren – dvs. blant målgrupper, brukere og øvrige samarbeidsparter.

Å etablere en tydelig erkjennelse av mulige gevinster og behov hos de partene som skal utvikle og anvende IKT i utdanningen, er i seg selv kunnskapsutvikling. Det er i tillegg en strategisk inngang til å bygge gjensidig ansvar og forpliktelse til handling og anvendelse.

Viser til vedlegg 4: ”Input”.

Nettverk og aksjonsbasert samarbeid

Senteret har en forpliktelse til å etterstrebe effekt blant brukerne, og effekt betinger at brukerne er kjent med-, forholder seg aktivt til- og tar i bruk det senteret kan bidra med. Nettverk og samarbeid er derfor både et strategisk grep og en arbeidsform for å oppnå dette.

Aksjonsbasert samarbeid innebærer at senteret går aktivt inn i praktisk forskende partnerskap med sektoren og andre samarbeidsparter for å avdekke, strukturere og utvikle kunnskap, og gjennomføre tiltak. Rollen innebærer aktiv involvering for å reflektere og skape i den reelle konteksten. Den særlige verdien relatert til senterets mål ligger i høy relevans og bred tilslutning om den kunnskapen som utvikles og de tiltakene som iverksettes.

Senteret skal aktivt søke samarbeidsparter, bygge relasjoner og legge til rette for gjensidig involvering i utviklingen og gjennomføringen av tiltak.

Prosjekt som arbeidsform

For utviklingsorienterte virksomheter er prosjektarbeidsformen foretrukket for å kunne tilpasse egen aktivitet til endringstakten innen teknologi, samfunnsutvikling, rammebetingelser og brukernes behov.

Prosjektarbeidsformen skal sikre at senteret selv skal være endringsdyktig, at endringer aksepteres, og at vi til en hver tid mestrer å opprettholde aktualitet og fleksibilitet. På denne måten etablerer vi gode vilkår for å oppnå effekt av senterets innsats.

Prioriteringer skal gjøres på bakgrunn av systematisk kjennskap til muligheter og behov i sektoren, og skal komme til uttrykk som konkrete tiltak i form av prosjekter og i prosjektplaner. Dette innebærer i sin tur at senteret systematisk skal rapportere på - og måle effekten av innsatsen i prosjektene, og justere der etter.

Nytteorientering

Senter for IKT i utdanningen er en kunnskapsintensiv virksomhet. Arbeidsdagen for ledere og medarbeidere består i en rekke større og mindre beslutninger som angår prioritering av oppgaver og bruk av tid. Den reelle og avgjørende forvaltningen av senterets ressurser ligger i stor grad i disse daglige beslutningene. I den grad virksomheten skal fungere visjonært og fremtidsrettet, ligger den avgjørende drakraften også i de daglige beslutningene.

En tydelig forståelse av senterets mandat, oppfatningen av egen rolle, muligheten til selvstendige vurderinger, og viljen til å ta ansvar betyr derfor mye for kvaliteten på disse beslutningene.

At den enkelte ansatte bidrar er avgjørende. En bevisst og praktisk orientering i hverdagen der man vurderer nytteverdien for brukerne i f.t. egne prioriteringer, må prege de beslutningene som hver og en tar på alle nivå i organisasjonen.

Viser til vedlegg 5: ”Output”.

Effektstyring

Effekt av senterets arbeid:

Et grunnleggende element i effektstyring er å skape synlig sammenheng mellom ressurser, aktiviteter og sannsynlige effekter. Ved å kartlegge de viktigste faktorene som har betydning for å skape effekt for brukerne, og samtidig kartlegge de aktiviteter vi faktisk avsetter midler til, vil vi få et enkelt bilde av treffsikkerheten ved senterets innsats i f.t. målsetting. Dermed skapes et bedre grunnlag for å styre ressurser dit hvor vi vet at de skaper størst nytte for målgruppen, og omprioriteringer kan skje uten å miste fokus på kvalitet. Essensen av god effektstyring er å få optimal uttelling av den kompetanse og de økonomiske ressurser vi disponerer, og dermed også en god og merkbar uttelling for målgruppen.

Effekt i senterets organisasjon og arbeid:

Effektstyring har utspring i ledelsen, og skal i tillegg drives frem av den faglighet og innsikt som den enkelte medarbeider og organisasjonen samlet sett har om målgrupper og brukere. Denne styringsformen skal sikre at effekten av all innsats evalueres løpende og positivt kritisk i lys av virksomhetens hovedmål, og slik at den blir et redskap for prioriteringsdebatt fremfor mer tradisjonelle ressurskamper. Effektstyring skal bidra til å skape energi blant ledere og medarbeidere, og mellom senteret, brukere og øvrige samarbeidsparter.

Senteret skal utvikle gode måter å gjøre dette på som identifiserer de vesentlige spørsmålene og gir de mest relevante svarene.

Styringsverdier

De strategiske virkemidlene avleder et sett med verdier som skal være styrende for ledelse og arbeidsmåter i organisasjonen. De skal kjennetegne vår virksomhet utad (hvordan vi ønsker å bli sett og omtalt) og prege kulturen innad (hvordan vi utøver vår rolle og samhandler kollektivt). Verdiene er redskaper for å utvikle og styre organisasjonen slik at vi er best mulig skodd til å utøve vår hovedoppgave.

Hovedmål Strategiske virkemidler Verdistyrt virksomhet
Senter for IKT i utdanningen skal sikre bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen. Forankring i muligheter og behov
Nettverk og aksjonsbasert samarbeid
Prosjekt som arbeidsform
Nytteorientering
Effektstyring

Samlet overordnet målbilde 2010-2015

Hovedmål:

Senter for IKT i utdanningen skal bidra til bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen.

Virksomhetsmål:

Senteret skal være en aktiv, tydelig og kompetent bidragsyter som bidrar til effektiv utvikling innen IKT og læring gjennom brukerrettet dialog, samarbeid og nettverk med sektoren og andre offentlige og private aktører.

Faglige mål:

Senteret skal stimulere til bedre pedagogisk relevant bruk av IKT i læring og utdanning.

Senteret skal fremme bedre kvalitet, samordning av og tilgang til systemer og tjenester i utdanningen.

Senteret skal fremme digital kompetanse og styrke utviklingen av IKT og læring i utdanningen gjennom samarbeid med ulike miljøer nasjonalt og internasjonalt.

Godkjent i ledergruppa 9.juni 2010